av Veslemøy Nestvold,
sivilingeniør og seniorrådgiver i Lavenergiprogrammet
Debatten i fagblader, bransjetidsskrifter og aviser den siste tiden tyder på stort engasjement rundt passivhus i Norge. Noen kaller passivhus for teknologisk overmot mens andre mener passivhus ikke er noen romfartsteknologi og lett kan videreføres fra dagens krav i teknisk forskrift. Dette er uttalelser fra eksperter som setter agenda for debatten rundt innføring av passivhuskrav i Norge og mange mener det er frustrerende å vite hva man skal forholde seg til.
Også norsk langrenn opplever stort engasjement i disse VM-tider. Historien viser at langrennssporten har utviklet seg enormt de siste 15 årene og det til tross for stor norsk motstand av både glassfiberski, skøyting og sprint. Suksessene sporten hviler på i dag.
Men hva er det egentlig passivhuskritikken består i og hvorfor har den oppstått?
Deler av innspillene rundt helserisikoen ved å bo i passivhus går på fuktproblematikk, om husene fungerer rent klimamessig og helsemessig for brukerne og at teknologien er umoden. Østerrike, som deler av Norge er ganske likt klimamessig, er i front på passivhusbygging. Det er til nå bygget 21.000 passivhus i Europa og 1500 av disse er i Sverige. I Norge dukker det daglig opp nye prosjekter. Det eksisterer allerede mye kunnskap om – og erfaringer fra – bygging av denne typen bygg. I byen Freiburg i Tyskland finnes flere bydeler som kun består av lavenergihus og passivhus og kommunen har nå gått så langt at det bygges passivhus på alle tomter kommunen selger. Hva er det da vi venter på å få utredet her oppe i nord?
Allerede for 15 år siden advarte inneklimaeksperter i Norge mot å bygge inn fukt i bygninger og innførte blant annet rent bygg-begrepet som skulle hindre at ventilasjonsanlegg spredde støv og andre rester fra byggeperioden rundt om i bygget. Det var viktig da og er like viktig den dag i dag. Så hva er da annerledes med passivhus?
Passivhusbygging baserer seg på kjent teknologi og byggemetoder. De største forskjellene er at byggene har minimalt med luftlekkasjer, bedre isolering enn dagens krav, bedre varmegjenvinning på ventilasjonsanlegg, vinduer med lavt varmetap og krav til fornybar energi. For å få til dette er det avgjørende med fokus på kvalitet gjennom hele byggeprosessen, spesielt vies god tetting og minimalt med fukt i byggematerialene mye oppmerksomhet. SINTEF Byggforsk og flere rådgivningsmiljøer har vært konsulenter i flere prosjekter og vi har snart fått hundre forbildebygg nettopp for å utforske nye måter å løse tingene på.
Uansett, dette bør det være enighet om: Kvalitet må stå i fokus og vil være en utfordring. Og om du bygger etter TEK10 eller den nye Passivhusstandard for boliger NS3700, kan du få problem med fukt om ikke du tar hensyn til dette i byggeperioden. Det virker derfor som om kritikken som fremkommer rundt passivhus i dag, ikke er en kritikk av passivhus som konsept men mer en generell skepsis til om byggenæringen klarer å bygge kvalitet, både etter dagens krav og framtidig passivhuskrav
Gode tilbakemeldinger i forbildeprosjekter
For de i byggenæringen som allerede har vært involvert i passivhusprosjekter, får vi gode tilbakemeldinger på at det er spennende, de har lært mye og de er entusiastiske fordi de føler de er med på et nytt spennende kvalitetsbyggeprosjekt. Utførende får god oppfølging av rådgivere og arkitekter og det er kanskje her noe av løsningen ligger: Betydningen av tverrfaglig kompetanseheving og kunnskapsspredning og nye måter å samarbeide på. Dette hørte vi om for mange år siden da jeg var student på NTH og dette hører vi om fremdeles. Så dette har ingenting med selve passivhusbygging å gjøre. Dette er en generell utfordring for byggenæringen som nå sette kvalitetsoppfølging og kontinuerlig forbedring i fokus. På tide sier mange. Det er derfor viktig at vi lærer av forbildebyggene, og at evaluering av prosjektene gjøres systematisk.
Lavenergiprogrammet er et tiårig samarbeid mellom byggenæringen og statlige etater og er opprettet for å bidra til at næringen er i stand til å levere energivennlige, miljøvennlige og framtidsrettede bygg på passivhusnivå, med mål om en stor andel passivhus mellom 2014 og 2017. For å få til det må hele næringen øke kunnskapen om byggemetoder, om samarbeid på byggeplass samt nye tekniske løsninger som må til for å få husene tette nok og samtidig ha et godt inneklima som folk lever godt i mange år framover.
De husene som bygges i dag skal stå 50-100 år fram i tid. Å bygge eller kjøpe sin egen bolig er det største økonomiske løftet familier i Norge foretar seg. Ingen ønsker å eksperimentere med den oppvoksende generasjonens helse ved å la dem bo i skadelige hus. Derfor har både myndighetene og næringen et felles mål: Vi trenger kunnskap slik at vi kan bygge bygninger som er energieffektive, gode å være i og som ikke utgjør noen helsemessige trusler for mennesker.
Hva skal til for at hele byggenæringen skal kunne ta i bruk dette som standard?
For å få løftet hele næringen – fra utførende til prosjekterende – trenger vi ytterligere kunnskapsutvikling og kjennskap om tilpasning til norske forhold og norsk byggetradisjon. Vi trenger byggdetaljblader som næringen kan bruke, vi trenger kursing i både byggemetoder og detaljer for utførende, alle trenger kunnskap om passivhus generelt, og arkitekter og rådgivere trenger påfyll om bygningsfysikk og fukttransport og lære om nye metoder for beregning og utføring av dette.
Per i dag fastslås det i en fersk rapport om kunnskapsbehov for å innføre passivhus som standarder at anvisninger, verktøy, utarbeiding av standarder, forskning og utvikling må utvikles i takt med at kravene til bygg skjerpes. Bak rapporten står Enova, Husbanken, BE, Lavenergiprogrammet og Sintef Byggforsk.
Før vi er kommet dit at næringen er beredt til å bygge passivhus i som standard, er det viktig å ha rom for debatt og meningsutvekslinger. Det kan alle lære av. I disse VM-tider har det vært fokusert mye på nordmenns konservative holdning til nye ting. Da Oddvar Brå ønsket å skifte til en østerrisks leverandør av glassfiberski fra norske treski, var dette faktisk oppe som sak i Stortinget. Etter stort press valgte Brå å fortsette med treski av hensyn til norsk industri. Vi så hvordan det gikk. La oss møte utfordringene med åpent sinn og sunne skeptiske holdninger, både når det gjelder bygg og utstyr i skiløypa. Det er vel få av oss som sverger til treski i dag.
Neste generasjon passivhusbeboere: De nye beboerne ventet spent på at kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete skal ta første spadetak for OBOS-utbyggingen av 17 passivhus på Mortensrud utenfor Oslo i september i fjor. Til sommeren kan de flytte inn i sine energivennlige eneboliger. Foto: Veslemøy Nestvold
